Etter yrkesskadeforsikringsloven fra 1989 er arbeidsgiver pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte. For alle yrkesskader konstatert (oppdaget) etter 01.01.90 vil det derfor foreligge en ansvarsforsikring som skaden kan meldes under og som vil dekke tap som oppstår som en følge av skaden. Dersom din arbeidsgiver likevel ikke hadde/har tegnet slik yrkesskadeforsikring, kan du søke erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen. Rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen forutsetter normalt at skaden er godkjent som yrkesskade av NAV. Din arbeidsgiver må melde skaden til ditt trygdekontor.

Med yrkesskade menes skade oppstått ved arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Også yrkessykdommer er som hovedregel omfattet. Hva som er slik skade/sykdom kan noen ganger være uklart.

Frist for å melde skaden - Foreldelse
Det er et vilkår for godkjennelse av skaden som yrkesskade, at skaden er meldt NAV innen 1 år etter at arbeidsulykken skjedde eller du ble klar over årsaken til skaden/sykdommen. Uavhengig av denne meldefristen, løper det i forhold til yrkesskadeforsikringen en foreldelsesfrist på 3 år fra utløpet av det kalenderår du blir klar over at du er påført en yrkesskade.

Hva kan du kreve erstattet?
Erstatningsutmålingen under yrkesskadeforsikringen skjer dels etter standardiserte regler i forskrift om erstatning for yrkesskade.

a) Ekstrautgifter Alle ekstrautgifter du har hatt og vil få som en følge av ulykken og skaden kan kreves erstattet. Er skaden godkjent som yrkesskade av folketrygden, er hovedregelen at du skal få dekket alle utgifter til medisiner og behandling av NAV. Slike utgifter vil du således normalt ikke kunne kreve dekket under yrkesskadeforsikringen . Dersom du er påført en alvorlig skade vil du

kunne kreve erstattet utgifter til pleie og tilsyn, boligtilpasning m.v. under yrkesskadeforsikringen dersom disse behov ikke dekkes fullt ut av det offentlige. For å dokumentere hvilke utgifter du har hatt er det viktig at du tar vare på kvitteringer.

b) Inntektstap
Videre vil du kunne kreve erstattet det faktiske inntektstap du har som følge av skaden. Så lenge du mottar sykepenger, dekker dette normalt ditt lønnstap fullt ut, og du vil følgelig ikke kunne kreve noen erstatning for denne perioden. Dersom du fremdeles er helt eller delvis arbeidsfør etter sykepengeperioden har utløpt, vil du kunne kreve inntektstapet dekket av forsikringsselskapet. Du plikter imidlertid å søke dekning av inntektstapet fra det offentlige. Dette betyr at du plikter å søke medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og i siste omgang uførepensjon fra folketrygden. Fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler, med utgangspunkt i din ervervsmessige uførhetsgrad samt alder og inntekt på skadetidspunktet.

c) Mènerstatning
Dersom du er påført en varig og betydelig yrkesskade, vil du kunne kreve såkalt mènerstatning. Mènerstatning er ment å være en erstatning for den skade du er påført, - en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Et krav om mènerstatning forutsetter for det første at du er påført en varig skade. Dette innebærer at det vil gå noe tid etter ulykken før det er klart om du har krav på mènerstatning. Vanligvis vil det ta 2-3 år før skaden har stabilisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å avgjøre om den er varig. Videre er det et vilkår for rett til mènerstatning at skaden er betydelig. Skadens størrelse måles i såkalt medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditet må overstige 15% for at du skal ha krav på mènerstatning.

Du finner noen av våre referansesaker for yrkesskade her.

Pasientskade | Trafikkskade | Legemiddelskade | Voldsoffererstatning

Tilbake til forsiden av awc.no